Iris pseudata og andre artskrysninger

Iris  pseudata er krysninger mellom I. ensata og I. pseudacorus, vår vanlige sverdiris. Dette blir som å krysse feks hest og esel, og avkommet er sterilt. Mine frø kommer fra en spesiell I. pseudacorus, kalt ‘Gubijin’ som enkelt krysser med ensata. Frøene er svært fertile og avkommet har kraftig vekst og god farge i bladverket. Mange pseudata krysninger får veldig gult bladverk, noe som forsåvidt kan være dekorativt men som også kan virke noe sykelig. Avkommet fra ‘Gubijin’ kalles “Eye Shadow series” av hybridisøren på grunn av de kraftige øyetegningene de ofte får.

Mine første pseudata blomstret uten stilk, og åpnet seg dårlig. Veldig skuffende og ergelig når man pakket ut kronbladene og så den fantastiske tegningene som kunne åpenbaret seg! Men sånne ting må man jo bare regne med, spesielt når man krysser forskjellige arter. Men senere i sesongen hadde jeg noen planter med høy og fin stilk og flere blomster på samme grein.

Håper på noen enda mer outrede farger neste år!

Mange andre artskrysninger blomstret også i år, og det ble mye rarieteter! Ekstra kronblad og rare pigmenter. Litt usikker på om det er genetisk eller et resultat av feks trips, avdrift av roundup eller annet fanteri…

Iris fulva

Iris fulva, også kalt Copper Iris stammer fra sørstatene i USA. Jeg falt for den første gang jeg snubla over et bilde på det O store Internettet og fikk i 2010 tak i frø fra forskjellige kilder. Dette var jo en utfordring!

Første forsøk på å så gikk ikke bra, frøene bare råtnet. Så neste forsøk gikk jeg litt mer vitenskapelig til verks. Frøene er schvæære, med et tykt korklag som gjør at de flyter. Genialt innredet så frøene spres med bekker og elver!  La frøa i vann over natta, skrelte korklaget, filte så toppen av frølegemet inni, sådde de og så generell dulling. Vips,  så fikk jeg spiring på alle sammen.De vokser kraftig, pent sverdlignende bladverk som varierer mellom grønt og litt blålig på de forskjellige frøplantene.

Hadde ikke de helt store forhåpninger om å overvintre de her, men gjorde et forsøk. Og utrolig nok – alle de 8-9 frøplantene mine overvintret helt fint på tross av monsterkulde hele vinteren 2011. Og ikke nok med det, en av de ett år gamle frøplantene blomstret også En overraskende liten blomst som ikke sto veldig lenge i regnværet men til stor fryd for undertegnede

Gleder meg til å se flere i blomst neste år!

 

Og så var det 2012

Tjaaa…. hva skal man si?? Disse dagene som kom og gikk osv…  men jeg  kan jo vise noen av fjorårets dagliljefrøplanter

Aril iris: overvintring

Aril iris, 16 april 2011

Aril iris 21. april

 

I fjor sådde jeg endel aril iris og siden det er ørkeniris er overvintring en utfordring. Jeg lot alle mine frøplanter tørke i pottene sine og satte potta ned i bakken inne i glassdrivhuset. Der har de stått uten dekke i alt fra minus 31 til pluss …. mye mer Det har vært en kald og tørr vinter, og jeg har nok vært litt heldig. Hadde det vært mer fuktighet hadde de nok hatt større problemer. Kulda er nemlig ikke noe problem, men fukt i hvilen gjør at rhiozomen råtner.

Jeg kasta på litt snø for å vekke de og har vannet med litt svak gjødselblanding. De aller fleste ser friske og fine ut og de vokser veldig fort! Lett å se at det er planter med en intensiv vekstperiode

Noen av arilene jeg kjøpte fra Aril Iris Society har vist seg også, foreløping kun to av syv som har dukka opp. Grov litt og ser det er en til på tur, den klarte jeg selvføligelig å kutte toppen av. Disse har overvintret ute i sørvegg, i så og si ren sand. Spent på om de vil blomstre allerede i år, synes det var små rhiozomer.

Gjenoppliving

Hagetrangen begynner å lee på seg igjen, og det er sannelig ikke for tidlig. Ellers på denne tia av året hadde hele huset vært fullt av potter og frøplanter men jeg har ikke helt tatt av i år… Jeg har et flunkende nytt planterom i garasjen men ikke engang der har jeg forsådd meg. Jeg potta om endel iris i går (man kan vel ikke si prikle om 75 cm høye planter men det var altså første ompotting.  Kremt.) og alle de nye pottene hadde mer enn god nok plass på bordet. Ja, jeg kan faktisk potte enda flere også uten noen nevneverdig bekymring for at pottene må stå oppå hverandre. Plantene har klart seg greit med minimalt med stell, men spinnmidd og lus har vært et problem. Jeg har nesten ikke sådd dagliljer, har vel ca 40 planter kanskje. Noe som antaglig var mystisk lurt av meg med tanke på at jeg ikke fikk plantet ut alle fra i fjor og det endte med nødplanting for de siste 100 i en pallekarm sånn rett før snøen kom… Pseudata irisbabyene mine vokser fint, og noen er virkelig blitt kraftige. Håper virkelig min ‘Gubijin’ pseudacorus har overlevd vinteren, da skal det nemlig krysses

Ellers har jeg sådd endel ensata, siberica og spuria-iris. Veldig spent på om fjorårets spuria-sådd har overvintret, antaglig har jeg bomma på plassering siden de står i pallekarmbed hvor det nå er veldig, veldig vått… Må lage noe drenering der etterpå i dag om jeg skal klare å redde dem tenker jeg. Fikk tatt inn endel nysprit spuria i høst, de spirer veldig seint om det er gamle frø - dette var potter som har hatt en eller to sesonger ute. De har stått på planterommet i hele vinter og ser litt slengete ut, har nok ikke hatt det helt optimalt på samme vanningsbrett som de tørste pseudata irisene. Men de vokser da! Fant faktisk en nyspirt spuria i en av pottene i går også, så det lønner seg å være tålmodig.

Fjorårets frøsådde ariler ser faktisk ikke så ille ut, de er overvintret i potter satt ned i bakken i et kaldt drivhus. Flere har ihvertfall litt grønt i busta og jeg heiv på litt snø for å gi de litt fukt for et par dager siden. Knollene jeg kjøpte har jeg ikke sett noe til ennå, snøen er såvidt borte fra bedet. Men siden det har vært kaldt og tørt der i hele vinter er jeg svakt optimistisk.

I dag er det heldigvis sol og jeg skulle mye heller vært ute enn å våse i en halvdau blogg… men to sjuke småsnupper krever sitt så da får man heller ta en gjenoppliving av fortrengte skriblerier. Sneik meg  ut en liten tur nå for at ta et bilde i planterommet mens begge sover og denne luringen her ønsket meg velkommen Nå gleder jeg meg til den  &%&¤¤*****(&/%/!!!! snøen er borte så jeg kan få litt oversikt over overvintringa.Veldig spent… likte ikke høstens harde barfrost noe særlig. Men åkke som – deilig tid nå framover

Hippeastrum calyptratum – en grønn hipp

Jeg sådde Hippeastrum calyptratum i 2005, frøene kom fra Brazilplants. Det er en epifytt løkplante som pollineres av flaggermus.  Fantastisk grønn farge på kronbladene og pollenknoppene har merkelig rosalilla dekkblader før de åpner seg.  Heldigvis har jeg gitt en til mamma, min ser nemlig ikke ut til å blomstre, sliter med at alle hippene mine får spinnmidd (og antaglig litt dårlig stell… kremt) Så da får jeg ta skrytebilder av mammas og heller stelle litt penere med min egen Litt vanskelig å få gode bilder av den, synes den er mye penere i virkligheten enn på bildene.

En liten hipp uten hurra

Jeg fikk masse hippeastrum av en venn som har flyttet til varmere strøk vinterstid. Den første blomstrer nå – en nydelig spider. Navnløs, men det skal jeg nok finne ut av.!
Sånn ellers går dagene sine sin vante gang, noget svimmel av betablokkerene, hjerterytmen er vel mildt sagt ustabil men alt i alt er det til å leve med. Planterommet er ferdig men mangler litt finpuss av det elektriske. Men de første irisfrøene ligger til spiring i pose, og en liten ladning daglilje- og enstatafrø er på veg fra junainten. 

Ensatamania

'Tsukiyono' fra ensata.com

En aldri så liten innskytelse på irisfronten kom i posten i går.  Totalt 28 iris til meg, 2 pseudacorus, en pseudata og …kremt… 25 ensata. Fortollig og alt gikk som en lek, og plantene var for det første utrolig proffesjonelt pakket, dessuten veldig friske og fine. Kjempefornøyd! Kommer helt klart til å bestille fra samme sted flere ganger Schreinerpakka ligger og godgjør seg og venter på fortolling. Nå håper jeg de har fått det de trenger for å godkjenne pakka. Screiners hadde ikke lagt ved faktura utenpå pakka, men har sendt kopi på mail.  Bekymrer meg ikke veldig for skjeggirisene, men er litt mer skeptisk til de skjeggløse… Men den tid, den sorg…eventuelt!

Men sånn flaks når man litt vettløst bestiller planter- har jo et tilnærmet ferdig irisbed klart.  Tror jaggu det må være første gang. En del små detaljer mangler, det er i to etasjer (selv om det ikke synes på bildet ) og støttekanten er kun på planleggingsstadiet. Må nok også fylle opp litt til på toppen. Murdunken skal stå der den står, men den skal ikke synes mer enn i toppen, det er nemlig hagedammen min. Best å begynne i det små I morra skal jeg vanne gjennom jorda skikkelig en gang til og legge på et godt tykt jorddekke rundt plantene. Visstnok essensielt for å få plantene til å overvintre, men antaglig mest nødvendig i varmere strøk. Jeg er litt skeptisk til for kraftig jorddekke i forhold tilvinteren her,blir det veldig fuktig er det absolutt ikke spesielt gunstig. Men skal sjekke litt erfaringer fra kaldere strøk i USA. Skal flytte noen dagliljer dit, og flere ensatahybrider jeg har sådd selv som står litt vel tørt under et grantre.

Dag 2. av kubed

Jahaaa…. da var det altså dag 2 i bedprosjektet. Første steg videre var å frese bedet. Noe som er lettere sagt enn gjort – se på dette fotavtrykket til en hoppende ku. Nevnte jeg at det er godt komprimert her? Når ei ku på…straks tilbake, må google litt kuer…jo altså Regina av rasen Rødt norsk fe, veier ca 550 kg. Denne hoppende gla`kua på et halvt tonn klarte ikke å lage mer enn 1,5cm dype kloveavtrykk. Det kaller jeg godt komprimert ja…! Men takket være min kjære Honda jordfres gikk det ganske greit å få frest opp. Det er en vidundermaskin, tung som et lite helvete og ditto uhåndterlig. Men den starter veldig greit bare jeg får godsnakket litt og jobber som et udyr! Jeg henger på så godt jeg kan, og bare man har lært teknikken går det veldig greit å frese opp ganske store områder. Man blir bra mør i armer og skuldre, beistet må temmes og holdes igjen men bare den har kommet litt ned i bakken og har fått noe å jobbe med er den riktig veloppdragen. 
 Da bedet var ferdig frest var jeg så heldig å få besøk av svigers som tok med seg plenen på tilhenger. Fine stykker ferdigplen, inkludert både litt løvetann, masse kløver og sikkert litt oldenborrer. Sånt kan jo rett og slett ikke kjøpes for penger Og heldige meg slapp å kjøre vekk graset på trillebåra og det ble ryddig i en fei. Finpusset litt på fasongen, bedet har rett og slett endt opp som en oval, ca 7 x5 m i diameter. Hadde lissom ikke tenkt at det skulle ha den fasongen men det passer egentlig greit sånn. Neste steg blir å fylle på hestemøkk og det jeg klarer å skrape sammen (bokstavelig talt) av kuruker på jordet. Fortsatt litt usikker på om jeg skal heve bedet i nerkant, siste plan er å ha bedet i to etasjer. Men vi får sjå hvordan det ender opp. Har ingen bilder av ferdig frest og pynta bed uten hele ungeflokken romsterende rundt så det får vi ha til gode. Ungene var veldig begeistret for ny sandhaug

Spadde rundt litt av eksisterende bed i samme slengen, det blir da så pent med en gang! Den nydelig gulbladende rødhyllen har jeg fått av kirsitn, Sambucus racemosa ‘Sutherland Gold’. Den er bare så lekker, nå med litt rødbrunt i toppen av skuddene.  Måtte klippe den hardt ned men nå kommer den ser riktig fint. En ny favoritt!  

Glemte nesten: her er gresspuffen vår. Litt vindskeiv etter at hele ungeskokken har basa på den så her må det nok hønsenetting til! Skal lage ryggstøtte av pil tror jeg…kanskje en klatrer eller to som slynger seg rundt….Blir så festelig atte

Ei gæærn ku (eller to?)

Har et felt grasplen hvor jeg har hatt store planer om å lage et bed i flere år. Planene forandrer seg stadig, og selv om jeg har satt spaden bestemt ned flere ganger har det aldri blitt noe mer enn det. Sånn er det med de svære hvite…eh…grønne lerretene med uante muligheter, ikke så lett å begynne. Men i dag tenkte jeg at nå må jeg bare komme i gang, ellers så blir det bare en diger flekk plen neste år også. Skrekk og gru!
Plenen vår er fin og meeeget godt komprimert. Jeg må hoppe på spaden for å få den gjennom torva så det er en forholdsvis krevende jobb å få fjernet den. Jeg vil ikke ha opphøyd bed, selv om det skal heves noe. Så graset måtte vekk før det skal freses godt og fylles opp med mer jord. Jeg spar lange remser graset og drar det rett og slett opp. Det er tungt og jeg er rimelig støl i sessen nå. Men bedre enn å spa det opp, det blir veldig tungt. Underveis fant jeg endel av disse: Snasne hvite oldenborrelarver. De på dette bildet samlet jeg på omtrent to kvadratmeter så det var endel! Heiv de ut på grusen hvor Linerla trippa fornøyd og gaflet de i seg etterhvert. Velbekomme og takk for hjelpa. Litt greit at det ikke blir alt for mange av dem, selv om jeg foretrekker bed framfor plen foretrekker jeg uansett at plenen er pen

Her begynner det å nærme seg slutten, selv om jeg må spa vekk endel mer gras og forme bedet bedre når jeg har fått rydda vekk haugene med torv. Når all torva var ferdig spadd opp ble ungene og  jeg litt inspirert av de store fine torvbitene og lagde like greit  en graspuff så vi har et sted å sitte når vi ser på bedet. Bilde kommer senere en gang, for jeg rakk ikke å ta noe bilde av puffen før vi fikk besøk av gæærn ku. Vet ikke om hun hadde stått på andre siden av vegen og lurt på hva i all verden vi holdt på med, eller om hun bare er riv ruskende koko. Ihvertfall utfoldet hun seg veldig i det nye bedet, minnet kanskje om en sirkusring. Søt var hun ihvertfall, og høflig nok til å bæsje i bedet og ikke utenfor (men strengt ville jeg foretrukket at hun ikke skeit på spaden min da)  Etter en liten aksjon ble hun trygt geleidet tilbake til flokken sin.
Neste trinn i prosjekt bed skal foregå i morra, da er det finpussen før jordfreseren skal fram

Spretten!

Ikke så ofte man ser kuer hoppe

Sikler lekkert i sola

Koser med grashaugene

Ups, tilskuere!?!