Og jadda….ENDA flere iris frø :D

Stor stas i spybefengt heim i går da jeg trosset snøværet og baset meg fram til postkassa. En svær konvolutt fra SIGNA, med min første bestilling fra frølista. Jeg var rimelig kjapt ute med å sende den bestillinga og fikk dermed nesten alt av førsteønskene mine. Det jeg ønsket meg aller aller mest er slett ikke synonymt med det letteste men pytt pytt, den tid den sorg. Hva gjør vel noen (eeh) potter fra eller til!

Her er noen bilder av noen av godsakene.

Flinkejenta mi på 3 1/2 synes frø er like stas som mor og hjalp til med å legge forrige dagens ladning i vann. Vi gjør det enkelt: merker frøposene med nummer, setter samme nummer på en ziplock, heller i frøene og fyller på med vann og hiver så posen opp i en boks. Frøkna var behjelpelig med alt fra å røske fråposer åpne så frøa spratt, grønn hel-dekor av ziplock med sprittusj til mer pyntelig å putte frøene fint i posen og så helle i vann. Noen ganger ble det vann helt til tærne, andre ganger gikk det riktig fint. Flink jente det! Når frøene har ligget i romtemperatur en stund (et døgn er planen men tar det når jeg har tid…) skal frøene behandles på ymse vis som skrelling av kork og frøskall, filing og ellers det jeg kan finne på. Noen går rett i fuktet papir og så i kjøleskap uten annet dill. Siden de fleste I. spuria krysningene er OP (open pollinated) tror jeg at jeg blander de. Skal teste ut om det er noen forskjell på skrelling av frøet og ubehandlet og om et lite skalpellsnitt (au) kan gjøre noen nytte for å få bedre spiring. Jeg har nemlig særdeles dårlig resultat sist jeg sådde spuria, tror det ble 3-4 planter bare fra sikkert… 30 frø? Mulig jeg husker feil, men det var ihvertfall flere uspirede potter med spuria som gikk på komposten i sommer etter å ha stått til spiring to sesonger.

Og her de sist ankomne: (klarte å bestille 4 pakker dobbelt opp i de to bestillingene, sånn går det når man ikke husker hva man bestilte første gang! Men det var ikke så ille som frykta )

Mer irisfrø

Fikk en ladning Iris frø fra SIGNA i går. Dessverre ikke min første bestilling som jeg sendte mye tidligere så det spørs vel om den er på tur med posten til Ytre Mongolia eller noe sånt. Ærs! Men man må vel regne med litt svinn. I denne ladningen kom et par pakker med Iris fulva, eller Kobber iris som den også kalles. Dette er en art som er brukt endel i hybridisering pga de flotte rødfargene. Den kommer i hele spekteret fra gult til varm rødt. Den trives i eller ved siden av vann og det er også tydelig når man ser på frøene: De er store, opp til 1 cm og har et tykt korklag som gjør at de flyter. Snedig, siden frøet da kan flyte et godt stykke unna mammaplanta og frøene spres.

Det regnes litt forskjellig herdighet på disse, har sett alt fra USDA 3 til 8. Jeg skal gjøre et lite forsøk her på friland, men vil nok beholde noen i potte. Tror jeg skal snikplante noen i naboens dam, der er det perfekte forhold.

Ellers har jeg fått mye spuria iris denne gangen. Det er skjeggløs, høy iris. Den trives visstnok i litt tørrere klima men man må jo prøve. Frøene liker best å sås ferske for å ikke bruke en evighet på  å spire og disse er vel ikke akkurat ferskvare. Så jeg skal teste ut samme metode som på aril irisene for å se om jeg kan lure de til å spire raskere.

Sånn ellers er spystatus i huset: 3 nye barn + en pappa syk i natt, dermed altså en mamma og en tenåring som fortsatt gleder seg. Jippi

Hele frøladingen for spesielt intresserte:

Prosjekt: Aril iris -trinn 2 (x-rated pga blod)

Her er del 1 av prosjektet.

Frøene har nå altså ligget varmt og mørkt i spireposer en uke på varmtvannsberederen. Da er det på tide å kutte av en bit av frøet i hilum-enden. (Hilum er delen på frøet hvor frøstrengen har vært festet)

Nok en gang er det viktig å være ren på fingrene og bruke ren redskap. Alle sår vil være inngangsport for bakterier og sopp. Det anbefales å skylle frøene i en eller annen antibaktriell løsning men jeg hadde ikke noe tilgjengelig. Så det blir spennende å se om det går greit. Perliten er fuktet med hydrogenperoxid, håper det gjør nytta. Jeg brukte en skalpell, men tror kanskje jeg hadde hatt større kontroll med et barberblad med helt rett skjæreflate. Poenget med skjæringen er å avdekke frøembryoet. Og det er viktig å ikke skjære for dypt for da dreper man embryoet, og heller ikke for tynt for da dekkes såret av callus igjen og man er lissom like langt. Snittet skal være tjukt “som kvalitets skrivepapir.” Hva nå enn det er i disse dager  Håpløst å se på bildet mitt her men om man har skjært riktig vil man se embryoet som en liten hvit ring inni det hvite snittet i frøet. Det var slett ikke alle frøene mine hvor jeg fikk til det, men stort sett gikk det greit. 

Kløne!!!

 Som vanlig når jeg handterer kniver, uansett hvilken type blir det noen skader. Au.

Når frøene var ferdig snittet var det inn i spireposene igjen og denne gangen skal de ligge kaldt i kjøleskap 3-4 uker. Neste trinn blir spennende for da skal det spires!

Enda flere løker

Siden jeg glemte å bestille det jeg faktisk lette etter da jeg sendte forrige bestillig ble det jammen meg en bestilling til. Tacca chantrieri har jeg sådd flere ganger men har aldri fått de til å overleve lenger enn de første 4-5 bladene. Så jeg skal gjøre et siste forsøk med rhizomer i stedet. Og så ble det et par ting til i samme slengen:

Tacca chantrieri, 3 rhiozomer
Eucrosia bicolor, 5 løker
Hippeastrum reticulatum  var ’striatofolium’, 3 løker

Hipp med striper i både blad og blomster.  Slett ikke dumt Helt grei pris for dette også, rundt 270kr med frakt og phyto sertrifikat fra Thailand. Men tar nok minst en måned med frakt og tid i tollen, ser for meg at særlig taccaen vil slite litt. Men verdt et forsøk!

Ixia viridiflora frøene kom på lørdag og står under konstant lys under kjøkkenbenklampa. De skal få stå der en måneds tid, spirer de ikke skal de stratifiseres noen uker i kjøleskap tenker jeg.

Fantastisk flott vintervær ute men jeg holder meg inne med spysjuk unge. Sukk… sånt blir det trøstebestillinger av

Noen nye exotica, m/og uten penis

Jeg er veldig glad i løker som ikke kan dyrkes her og som jeg ikke har plass til. Bestemmer meg stadig for at nå er det nok! Men hjelper det – neida… Nå er det forholdsvis kritisk trangt i potensielle brukbare vinduskarmer, minstesnuppa er oppe på to bein og har en bemerkelsesmessig lang rekkevidde.  Hun er ikke ille klåfingra, men det er jo ergelig om hun plutselig skulle sitte med jordbarter og gnage på en eksotisk knoll. Så alt sånt er klemt sammen i vinduskarmen på et allerede overfylt planterom der hun ikke kommer til uten å klatre oppi de 500 dagliljene mine. Har vurdert strømgjerde Fordelen er at plantene trives utmerket, lyst som det er der i forhold til resten av vinduskarmene.

I går klarte jeg ikke dy meg når jeg snublet over en spennende butikk og det ble en ørliten bestilling fra Thailand: 

Pancratium zeylanicum Jeg har Pancratium maritimum fra før, den har endelig virkelig begynt å vokse etter to år i potte! Den løken kom fra Eurobulb i sin tid og jeg trodde lenge den var dau. Men nå kommer den seg fint

Amorphophallus atroviridis Ser veldig kul ut!  Flotte blad, snål fallosblomst. Har Amorphophallus konjac fra før. Blomsten lukter visstnok av råttent kjøtt og fersk avføring, og slekta har fått navn etter  “misformet” og “penis”. Selvfølglig er dette en plante man må ha flere av! Knegg.

Eucharis spp  Pinseliljeaktig blomst, og på alle bilder ser bladene skikkelig snasne og grønne ut.

Hymenocallis littoralis Variegata Har veldig sansen for de snåle blomstene til Hymenocallis, og variegerte blader…vel, det gjør lissom ikke noe det heller

Prosjekt: Aril iris, gørrgamle frø. Del 1

At jeg synes det er moro med frø er vel forholdsvis åpenbart.  I tillegg til å være små overraskelsespakker med potensielle praktplanter har frøene også sine farger, former og særtrekk som aldri slutter å fasinere. Og et frø med utfordringer er jo ekstra stas!

Jeg er den lykkelige innehaver av 13 frøpakker med aril iris. De er litt sære   I tillegg er endel av dem gamle, faktisk helt fra 1986. Men åttitallet er jo på moten igjen, og det faktum at jeg hadde digert kreppet permanent OG tupert hår da disse frøene ble høsta virker lissom ikke så eksotisk for tia…  Aril iris har navnet sitt etter en hvit dært, eller krage på frøet. Denne kragen er  næringsrik, full av lipiner og protein og fungerer som et lokkemiddel for maur. Mauren hjelper til med å spre frøene og får næringsrik mat til larvene sine tilbake.  Smarte greier. Så da har planta utført trinn en på veien til avkom: å spre frøene. Men det er jo ikke spesielt smart om frøene til en plante som feks blomstrer på høsten begynner å spire med en gang. Så frø er ofte utstyrt med litt forskjellige innretninger for å forsinke spiringen. Det er jo også en fordel om de spirer til litt forskjellig tid, så ikke alt avkom dauer ved en plutselig frost eller tørke. Aril iris lever opprinnelig på steder med høy temperatur og særdeles lite regn etter frøsetting, og frøet har spirehemmere som hindrer det i spire om ikke forholdene er helt optimale. Det første hinderet hos Arilfrø (og de aller fleste andre for den saks skyld) er frøskallet. Mitt første trinn på veien til å dyrke (antaglig stort sett furtne og misfornøyde)  Aril iris er altså å fjerne frøskallet.

Trinn 1: Legg frøene i vann med 2 dråper zalo eller annet oppvaskmiddel. Merk hver kopp med riktig navn, nummer eller hva man nå bruker for å holde oversikten over sådden! Jeg tenker alltid at jeg har stålkontroll men det skal som regel ikke mere til enn at jeg snur meg så har jeg glemt hva jeg holder på med. Det hjelper ikke med en bøling hjelpsomme småbarn i huset!!! La frøene ligge i vann omtrent 24 timer for at frøene skal trekke til seg vann og mykne opp frøskallet.

Når frøskallet skal fjernes er det en fordel å ha helt rene hender. En god håndvask og en runde med Antibac (de fleste av oss har vel en flaske liggende og slenge etter høstens skumle svinepest…) Jeg brukte kun neglene og skrapte, pirket og rev frøskallet forsiktig av frøet. Det virker litt skummelt med en gang, men frøhviten under er ganske solid og det føles som man har god kontroll når man bruker neglene. Her er et før og etterbilde, eller rettere sagt et etter og før bilde av frøene etter skrelling.

Når frøene var helt fritt for frøskall la jeg de i vann tilsatt litt hydrogenperoksid for å hindre bakterier og sopp. Så over i fuktet perlite i ziplockposer merket med nummer. Disse posene er nå plassert i en boks ved varmtvannsberederen, der skal de stå i 7-10 dager.

Og i Trinn2, ja DA skal skalpellen fram!

Arisaema

Den potensielle Iris ensata spira har bekreftet alle mistanker om spiring og ikke dau mark. Og har fått følge av 6 til. Veldig fornøyd! I et anfall av bekymring for kortvarig stratifisering ble 6 potter ensata kasta ut i snøen sist uke, men siden det spirer tok jeg de inn igjen. Håper ikke spirende frø har tatt skade av frosten. Har også tatt inn ei potte med  Paeonia mlokosewitchii, Svovelpion. Gleder meg til min ser ut som den på linken… om ti år eller noe sånt! Frøene spirte med rot i sommer og nå er det tid for litt vekst over jorda også.  Lurer på om det er mulig å få til to sesonger i året på pioner? Må testes ut om jeg får flere småplanter Har nemlig sådd endel Arisaema i dag også, og de er visstnok mulig å få til å vokse opptil tre sesonger på et år. Om de settes kaldt ca en måned når de går i hvile kan man lure de til å kjappe seg litt. Jeg har sådd A. jacquemontii, ciliatum, heterophyllum og erubescens. Og museplante, Arisarum proboscideum. Nusselig De frøa spirte allerede mens de lå i vann for oppbløting så jeg har et håp om god spiring til tross for gamle frø. Men det som burde bekymre meg er vel heller at dette også må være potteplanter her. Hjelp! Men det hindrer meg ikke fra å titte litt etter mer frø. Gruelig morsomme planter altså.

Dagens prosjekt: skrelle gørrgamle irisfrø. Too be continued!

Ixia viridiflora

Har endelig fått bestilt frø av Ixia viridiflora.  Bildet er lånt fra Strange Wonderful Things

Denne har jeg ønsket meg lenge! I søket etter den turkise har jeg kommet over mange andre Ixia som også hadde gjort seg i en potte her hos meg…. skummelt å begi seg ut på sånne søk ;) Bare se her hos Pacific Bulb Society (forøvrig nok en side jeg ikke har godt av å titte innom…) 

Sendte også inn en restbestilling til SIGNA, og nå tror jeg irisbehovet er dekket for i år. Mari Anne var snill og tok med noen ønsker for meg fra en av sine frøklubber og jeg fant endel irisfrø liggende fra 2008 i kjøleskapet. Kremt. Orden…? – nix, sånt driver jeg VIRKELIG ikke med!

Og til stor fryd på en møkkadag (startet dagen med å sparke butt i et sofabein….gud veit hvordan jeg fikk til det, men den tåa tør jeg ikke se på…au au…og sånn har det bare fortsatt egentlig) synes jeg skimter den første spira i I. ensata pottene mine. Muligens bare ønsketenkning, men stas åkke som… enn så lenge ( sett i dagens lys er det sikkert en dau hærmygglarve som leker spireimitator)

Aril Society International..

Irisdilla vokser i takt med frøpakkene som dukker opp. Har lenge siklet litt på de lekre arilene og har innsett at jeg bare må prøve de her! Dette er iris som vokser i midtøsten, gjerne i ørken. De er ofte dormante sommerstid, og liker slett ikke fukt.  Haha! Er det noe vi har nok av på sommeren her så er det visst fukt…. Men de tåler visstnok ofte mye kulde, så utfordringen er å skape et tørt, veldrenert mikroklima. De dyrkes gjerne under glass, så jeg må finne ut hvor jeg kan ha et lite iristerrarie i hagen. Moro! Meldte meg inn i Aril Society International i går og håper å få kjøpt litt frø derfra. Ikke så mye igjen på lista men det er kanskje likegreit *kremt*

Det er noen helt unike farger og mønster i disse irisene som er helt uimotstålig for en som har dilla på striper, flekker og prikker i blomster. Disse bildene er hentet fra SIGNAS species database, anbefales for alle som er intressert i planter fra  Iridaceae familien eller irisarter

SIGNA 2008 frø

Første ladning irisfrø fra SIGNA har kommet. Det er frø fra 2008 og de vil nok spire treigt, eller ikke i det heltatt. Men fikk dobbelt opp av alt jeg bestilte så noen planter blir det nok!

cristata Mixed
tectorum mixed SIGNA
odaesanensis mixed
ensata w/cream signal
pseudacorus ex ‘Krill’ OP 05N194
x versata tetraploid OP
LA Mixed OP
typhifolia OP ex ‘Caitlin’s Smile’
40C Siberian OP red hyb. OP
Siberian ex. ‘Grey Prince’ OP
Siberian ex ‘Hohe Warte’ OP
Siberian ex ‘Kamao’
Siberian ex. ‘Kita No Seiza’ OP
Siberian ex ‘Parasol’ OP
Siberian ex ‘Roaring Jelly’ OP
Siberian ex. ‘Sprinkles’ OP
setosa red-purple
sanguinea “violacea”
sanguinea ex ‘Roku Oji’ 6 Fall
Siberian ex ‘King of Kings’
Spuria ex ‘Highline Amethyst’
Siberian ex ‘China in Springtime’ OP = I. typhifolia

Har lagt alle i vann for å myke de opp litt, og så skal de drives fram på litt forskjellig vis. De fleste skal stratifiseres i kjøleskap, men jeg spekulerer litt på hva jeg skal bruke som fuktmedie. Vermikulitt er jo kjekt, men det gjør frøene litt vanskelige å finne igjen når man skal så. Har tenkt å teste ut swellgel på noen frø, mulig det kan ha noe for seg. Ellers blir det nok fuktig papir av typen kaffefilter stort sett. Har bestilt endel fra 2009 også, det blir spennende å se hva jeg får! Den bestillinga ble nemlig litt i overkant diger, rota litt og lista ble sendt før jeg fikk skviset den ned til den obligatoriske 200-lappen. Men hva gjør vel det