Har et felt grasplen hvor jeg har hatt store planer om å lage et bed i flere år. Planene forandrer seg stadig, og selv om jeg har satt spaden bestemt ned flere ganger har det aldri blitt noe mer enn det. Sånn er det med de svære hvite…eh…grønne lerretene med uante muligheter, ikke så lett å begynne. Men i dag tenkte jeg at nå må jeg bare komme i gang, ellers så blir det bare en diger flekk plen neste år også. Skrekk og gru!
Plenen vår er fin og meeeget godt komprimert. Jeg må hoppe på spaden for å få den gjennom torva så det er en forholdsvis krevende jobb å få fjernet den. Jeg vil ikke ha opphøyd bed, selv om det skal heves noe. Så graset måtte vekk før det skal freses godt og fylles opp med mer jord. Jeg spar lange remser graset og drar det rett og slett opp. Det er tungt og jeg er rimelig støl i sessen nå. Men bedre enn å spa det opp, det blir veldig tungt. Underveis fant jeg endel av disse:
Snasne hvite oldenborrelarver. De på dette bildet samlet jeg på omtrent to kvadratmeter så det var endel! Heiv de ut på grusen hvor Linerla trippa fornøyd og gaflet de i seg etterhvert. Velbekomme og takk for hjelpa. Litt greit at det ikke blir alt for mange av dem, selv om jeg foretrekker bed framfor plen foretrekker jeg uansett at plenen er pen
Her begynner det å nærme seg slutten, selv om jeg må spa vekk endel mer gras og forme bedet bedre når jeg har fått rydda vekk haugene med torv. Når all torva var ferdig spadd opp ble ungene og jeg litt inspirert av de store fine torvbitene og lagde like greit en graspuff så vi har et sted å sitte når vi ser på bedet. Bilde kommer senere en gang, for jeg rakk ikke å ta noe bilde av puffen før vi fikk besøk av gæærn ku. Vet ikke om hun hadde stått på andre siden av vegen og lurt på hva i all verden vi holdt på med, eller om hun bare er riv ruskende koko. Ihvertfall utfoldet hun seg veldig i det nye bedet, minnet kanskje om en sirkusring. Søt var hun ihvertfall, og høflig nok til å bæsje i bedet og ikke utenfor (men strengt ville jeg foretrukket at hun ikke skeit på spaden min da) Etter en liten aksjon ble hun trygt geleidet tilbake til flokken sin.
Neste trinn i prosjekt bed skal foregå i morra, da er det finpussen før jordfreseren skal fram





Du har jobbet godt ser jeg og morsomt med kua! Skal bli gøy å se bedet i fortsettelsen!
Det var ikke dårlig med så fint besøk i det nye bedet ditt!
Å hoppe på spaden er drittungt. Når jeg driver nybrottsarbeid bruker jeg kantskjæreren til Joseph Bentley. Den øverst, midt i bildet.Passe høy til at jeg kan bruke min egen tyngde og ikke armene, dessuten er bladet ikke høyere opp enn at jeg nesten ikke løfter foten. Så lager jeg ruter eller remser slik du gjør.
Du er super god til å fange gode motiv. Jeg har lett for å komme på at jeg har fotoapparat etterpå.
Et bedre bilde av kantskjæreren.
Ja, den ønsker jeg meg Mari Anne! Hadde tenkt å kjøpe den i sommer på Olsen men da var de utsolgt. Og så har jeg glemt det etterpå
Kua var et takknemlig motiv – veldig fotogen. Dessverre hadde ungene vært fotografer og linsa var klinete. Ble veldig tydelig i motlys men det gir jo kua et litt romantisk filter
Jeg ønsker meg ei ku jeg <3
Fine bilder!
Alle skulle hatt ei ku
Yngstejenta er helt forstyrra etter dem, må gjete henne hele tiden eller så trasker hun etter dem. Men har misforstått litt og kaller dem vaffoffen